1. Hva er propaganda? Hva gjør denne filmen til en propagandafilm?
- Propaganda er en måte å påvirke folk til å ta en stilling til en sak. Altså en måte å påvirke folk til å for eksempel få like synspunkter som seg selv. I denne filmen blir propaganda brukt til å få et positivt syn på nazismen og datidens Tyskland.
2. På hvilken måte kan denne filmen ha påvirket det tyske publikummet som så den på 1930-tallet? Hvilke virkemidler er tatt i bruk for å overbevise seerne om Hitlers og nazismens fortreffelighet?
- Som jeg har nevnt over påvirker denne filmen publikummet til å få et godt inntrykk av nazismen og i verste fall ta alt til seg og bli nazist selv. Filmen gir et godt inntrykk av Adolf Hitler som en god leder. Sersjanter og andre overmennesker i den tyske armeen skryter av Hitler som leder, og de overbeviser folket om at med Hitler i spissen vil Tyskland vokse og bli verdens mektigste land å bo i.
3. Hvilket inntrykk gir filmen av livet som soldat i den tyske hæren? Forklar.
- Livet som soldat i den tyske hæren sier seg selv er en livsfarlig jobb. De dro ut i krigen og mange av dem døde under slagene. Men denne filmen gir jobben som soldat for Tyskland et helt annet inntrykk. Her viser de et klipp av livet på treningsleieren, og man ser et trivelig miljø med mye moro, og et godt samhold. Dette er selvfølgelig riktig, men det filmen ikke viser er at sjansen for å dø er meget stor. Filmen er laget for å oppfordre så mange som mulig til å melde seg inn i hæren for å sloss for sitt fedreland. Filmen gir altså folket et helt annet inntrykk av denne jobben enn det egentlig er.
onsdag 6. mai 2009
mandag 4. mai 2009
Foreldres mediebruk.
Jeg har vært hos mamma denne helgen, og har observert hennes medieforbruk. Hun har langt fra så stort medieforbruk som meg, og det varierer også veldig hvor mye hun bruker det.
Denne helga har det vært mye bra vær, og hun har tilbrakt mye tid på verandaen med en god bok i stedet for å sitte inne og se på tv. Men noe hun har brukt mye denne helgen er mediet radio. Hun bruker det mest når hun jobber i hagen.
Tv bruker hun for å se på nyhetene. Dette gjør hun hver dag. På kvelden i helga ser hun på humorprogrammer. På søndagskvelden ser hun selvfølgelig på FFK spille.
Før i tiden brukte vi mediene mye mindre enn vi gjør i dag. Grunner til dette er at det er mange flere kanaler og det går derfor programmer på tv som passer alle til enhver tid. Det er også mye lettere å få tilgang til mediene.
Nå lever man på en helt annen måte enn man gjorde før bare på grunn av at mediene har forandret seg. Før i tiden betalte man regninger med brevgiro, skrev julekort og syklet hjem til hverandre i stedet for å chatte på msn.
Denne helga har det vært mye bra vær, og hun har tilbrakt mye tid på verandaen med en god bok i stedet for å sitte inne og se på tv. Men noe hun har brukt mye denne helgen er mediet radio. Hun bruker det mest når hun jobber i hagen.
Tv bruker hun for å se på nyhetene. Dette gjør hun hver dag. På kvelden i helga ser hun på humorprogrammer. På søndagskvelden ser hun selvfølgelig på FFK spille.
Før i tiden brukte vi mediene mye mindre enn vi gjør i dag. Grunner til dette er at det er mange flere kanaler og det går derfor programmer på tv som passer alle til enhver tid. Det er også mye lettere å få tilgang til mediene.
Nå lever man på en helt annen måte enn man gjorde før bare på grunn av at mediene har forandret seg. Før i tiden betalte man regninger med brevgiro, skrev julekort og syklet hjem til hverandre i stedet for å chatte på msn.
onsdag 4. mars 2009
Muslimske privatskoler
Human-etisk forbund (HEF) kritiserer nå FRP for å ikke bygge muslimeske privatskoler. Kristne privatskoler finnes det mange av i landet, og HEF mener at også de muslimske har rett på dette. De vil at staten skal være ”religionsnøytral”, altså ikke ha fordommer mot fremmede religioner. hun tar også for seg bruken av hijab i politiet mener HEF skal bli lovlig. Kristin Mile mener at det er viktig at marginaliserte grupper får delta fullt ut i samfunnet som vanlige norske borgere.
mandag 2. mars 2009
Radiokanalene P1 og P3
P1 og P3 er to veldig forskjellige radiokanaler som er ment for forskjellige lyttere. P1 er en kanal som henvender seg til den eldre befolkningen som er over 30 år, mens P3 henvender seg til de yngre. For å få til dette er det blir det brukt forskjellige virkemidler under sendingene og de er bygd opp på forskjellige måter.
Et veldig kort eksempel er farten og tempoet som blir brukt i programmene. P1 er som sagt ment for den eldre befolkningen, og av den grunn er det et litt saktere tempo på denne kanalen. P3 derimot har et kjappere tempo som er ment for den yngre befolkningen som er vandt til dette. Det spilles mye musikk mellom innsalgene, og det er ofte yngre mennesker man hører på.
P1, også kalt ”Norgeskanalen” fokuserer mye på å informere lytterne om aktuelle begivenheter. Distriktssendingene er også knyttet til denne radiokanalen.
Det er en del forskjeller på musikken i de forskjellige radiokanalene. Musikken i P1 er en del roligere og mer avslappende, mens i P3 spilles det ofte rap og typisk ungdomsmusikk, noe som det ikke spilles noe særlig av i P1. Effektlyder og miljølyder brukes i begge kanalene.
Talen i disse to radiokanalene er også veldig forskjellige. P1 er som sagt en kanal som henvender seg til den eldre befolkningen. For at de eldre menneskene skal ha lyst til å høre på kanalen er det viktig at det ikke er et rotete og masete program, slik er det på P1. P3 derimot er en kanal hvor sendingene går fortere, og i et voksent perspektiv kan den bli kalt litt mer rotete og masete. Sendingene går fort, og det er lite pauser. De som taler har et tempo som er en del kjappere enn det er i P1. Så selv om det er to helt vanlige radiokanaler i Norge, har begge sine særtrekk for å tilfredsstille lyttere i alle aldre.
Et veldig kort eksempel er farten og tempoet som blir brukt i programmene. P1 er som sagt ment for den eldre befolkningen, og av den grunn er det et litt saktere tempo på denne kanalen. P3 derimot har et kjappere tempo som er ment for den yngre befolkningen som er vandt til dette. Det spilles mye musikk mellom innsalgene, og det er ofte yngre mennesker man hører på.
P1, også kalt ”Norgeskanalen” fokuserer mye på å informere lytterne om aktuelle begivenheter. Distriktssendingene er også knyttet til denne radiokanalen.
Det er en del forskjeller på musikken i de forskjellige radiokanalene. Musikken i P1 er en del roligere og mer avslappende, mens i P3 spilles det ofte rap og typisk ungdomsmusikk, noe som det ikke spilles noe særlig av i P1. Effektlyder og miljølyder brukes i begge kanalene.
Talen i disse to radiokanalene er også veldig forskjellige. P1 er som sagt en kanal som henvender seg til den eldre befolkningen. For at de eldre menneskene skal ha lyst til å høre på kanalen er det viktig at det ikke er et rotete og masete program, slik er det på P1. P3 derimot er en kanal hvor sendingene går fortere, og i et voksent perspektiv kan den bli kalt litt mer rotete og masete. Sendingene går fort, og det er lite pauser. De som taler har et tempo som er en del kjappere enn det er i P1. Så selv om det er to helt vanlige radiokanaler i Norge, har begge sine særtrekk for å tilfredsstille lyttere i alle aldre.
onsdag 17. desember 2008
Prosess fra hendelse til nyhet
Arbeidsprosess:
• Dra til åstedet.
• Intervjue vitner, brannmenn, politi og personer som er ansvarlige for bygget. (Skaffe kilder)
• Ta bilder.
• Undersøke om det kan være kriminelle som står bak. Finne ut om det har vært brann der før.
• Skrive saken Dramatisere saken, men følger etiske hensyn til personer som er innblandet. (Følge vær varsom – plakaten).
Utdypelse:
• Først reise til åstedet, forhåpentligvis mens brannen fremdeles er aktiv. Ta bilder av brannen, menneskene som er involvert og lignende umiddelbart.
• Ta kontakt med de pårørende til brannen, og deretter intervjue brannmenn, ambulansepersonalet, politi og finne ut om tilstanden til de skadede er kritisk evt. livstruende.
• Gjøre research om det kan være noen kriminelle som står bak brannen: om brannen er påsatt, kjemikalier som startet brannen, eller et uhell.
• Skrive saken og ta hensyn til pårørende. Viktig at man tar hensyn til værvarsom-plakaten
• Dra til åstedet.
• Intervjue vitner, brannmenn, politi og personer som er ansvarlige for bygget. (Skaffe kilder)
• Ta bilder.
• Undersøke om det kan være kriminelle som står bak. Finne ut om det har vært brann der før.
• Skrive saken Dramatisere saken, men følger etiske hensyn til personer som er innblandet. (Følge vær varsom – plakaten).
Utdypelse:
• Først reise til åstedet, forhåpentligvis mens brannen fremdeles er aktiv. Ta bilder av brannen, menneskene som er involvert og lignende umiddelbart.
• Ta kontakt med de pårørende til brannen, og deretter intervjue brannmenn, ambulansepersonalet, politi og finne ut om tilstanden til de skadede er kritisk evt. livstruende.
• Gjøre research om det kan være noen kriminelle som står bak brannen: om brannen er påsatt, kjemikalier som startet brannen, eller et uhell.
• Skrive saken og ta hensyn til pårørende. Viktig at man tar hensyn til værvarsom-plakaten
mandag 8. desember 2008
Tidlig start på jul?
Jeg tror ikke julen vil bli den samme som før, sier en ansatt i interiørbutikken ”Tilbords” i Fredrikstad.
Det er fredag. De ansatte i interiørbutikken ”Tilbords” i Fredrikstad merker presset på jobb i juletiden. Det kommer enda flere kunder enn det pleier å være, og det gjelder å være opplagt de mange timene de er på jobb. De mange menneskene som fyller opp butikken, handler gaver som senere skal ligge trygt og godt blant andre gaver under juletreet. Produktene pakkes pent inn i rødt gavepapir.
Butikken ”Tilbords” er en av de mange butikkene som er utsatt for ekstra oppmerksomhet under julehandelen, og for de 72 000 menneskene i Fredrikstad som skal ha gaver under juletreet er ”Tilbords” et ideelt sted å handle julegaver.
I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) handler man i julen for 40 % mer enn det man gjør resten av året i Norge. I 2007 handlet hver innbygger for omtrent 10 000 kr. Juletiden er altså en gullgruve for handelsnæringen.
Julen begynner i oktober.
Rett utenfor butikken ligger gågaten i Fredrikstad. Allerede i begynnelsen av november ble julelysene tent i byens gater. Himmelen var grå og på bakken lå det våte blader som en gang hadde hengt på toppen av de mange trærne. Det var i midt i høstsesongen. Stemningen var litt spesiell, det var en blandet følelse av høst og jul. Før i tiden startet man ikke med juledekorasjoner og juletilbud før midt i desember. I senere tid har man begynt med dette tidligere og tidligere. I dag har vi endt opp med at julen noen steder starter allerede i slutten av oktober.
Julehandel.
Jeg spør en ansatt som jobber i interiørbutikken ”Tilbords” i Fredrikstad:
- ”Hvorfor har juletilbud og lys blitt hengt opp i gågata tidligere de siste årene enn det ble før?”
- ”Den tidligere julehandelen kommer av at handelsstanden vil starte salg av julevarer så tidlig som mulig”
Grunnen til at det har blitt slik har altså noe med handelsstanden å gjøre. Av økonomiske grunner begynte noen butikker å selge produktene tidligere for å få solgt flere varer. Dette fungerte bra, og derfor begynte flere og flere butikker med dette. Norge er som mange andre land påvirkbare i en globalisert verden og tar til seg trender som har fungert i andre land, spesielt USA og England. Også tidlig start av tilbud og salg av julegaver har blitt vanligere. Det er ofte praktisk å slippe stresset om kjøp av julegaver et par dager før jul. For å unngå dette kjøper man for eksempel gaver i slutten av november i stedet. Handelsstanden utnytter dette med å begynne markedsføringen av julen tidlig. Folk blir oppfordret til å kjøpe gjennom brosjyrer og juledekorasjoner to måneder før jul. Dette tjener butikkene på fordi julehandelen varer lenger. Samtidig blir folk mindre stresset fordi de får bedre tid til å gjøre juleinnkjøpene.
Som følge av at både handelsstanden og kundene på denne måten har praktisk fordel av en tidlig julestart, har utviklingen blitt slik. Dette til tross for at de fleste jeg snakker med synes det er feil å starte julehandelen før desember. Det eksisterer altså en dobbelmoral.
Eksempler på typiske juleprodukter som har blitt tilgjengelig tidligere på året nå enn før er julebrus og julemarsipan. Mange voksne vokste opp med disse produktene og utviklet en tradisjon som forbinder dette med desember. Derfor virker det feil spesielt for denne generasjonen å kunne kjøpe disse produktene tidlig i november. Dagligvarebutikkene har som de fleste andre butikker også blitt påvirket av folk flest økende kjøpekraft, og julebrus har stor etterspørsel fra kunder under juletiden. Av økonomiske grunner har butikker, og også skolekantina begynt å selge julebrus allerede 2 måneder før selve juleaften.
Jeg stiller et nytt spørsmål til den ansatte i ”Til bords”
- ”Kan julen bli forskyvet enda lenger bakover på året enn den har blitt til nå?”
- ”Nei det tror jeg ikke, da vil folk protestere, sier den ansatte damen.”
Åpningstider.
Når julen nærmer seg vil butikken ”Tilbords” være stapp full, og de har flere ansatte på jobb for å kunne tilfredsstille så mange kunder som mulig. Åpningstider til butikker i denne bransjen blir også forandret under juletiden når folk er villige til å kjøpe mer. For eksempel hender det at noen butikker er åpne på søndager. Denne tiden på året er en gylden mulighet for butikker og kjeder til å få solgt produkter og tjenester. Spiller man kortene riktig, kan man også gi folk et godt inntrykk av butikken – altså en markedsføring av butikken.
Delte meninger.
I friminuttet i kantina på Frederik II videregående skole, ser man elever som sitter, prater og går rundt og hygger seg. Av disse elevene er det mange som ikke liker at julemusikk blir spilt og julebrus blir solgt før i desember. Det er også mange som ikke bryr seg. Av dagens voksne og eldre ungdom er det mange som har tradisjoner som strekker seg år tilbake, og for mange av disse er det feil å høre julesanger og se juledekorasjoner på høsten.
Jeg spør en elev på Frederik II videregående skole som sitter sammen med noen venninner i skolekantina:
- ”Hva frykter du dette kan gjøre med juletiden i årene som kommer?”
- ”Med en så tidlig start på julen kan man kanskje bli lei og miste julestemningen i fremtiden.”
Kilder.
- Ansatt fra interiørbutikken ”Tilbords”
- www.ssb.no (statistisk sentralbyrå)
- http://www.schulze.no/juletradisjoner/juletradisjoner.htm
Det er fredag. De ansatte i interiørbutikken ”Tilbords” i Fredrikstad merker presset på jobb i juletiden. Det kommer enda flere kunder enn det pleier å være, og det gjelder å være opplagt de mange timene de er på jobb. De mange menneskene som fyller opp butikken, handler gaver som senere skal ligge trygt og godt blant andre gaver under juletreet. Produktene pakkes pent inn i rødt gavepapir.
Butikken ”Tilbords” er en av de mange butikkene som er utsatt for ekstra oppmerksomhet under julehandelen, og for de 72 000 menneskene i Fredrikstad som skal ha gaver under juletreet er ”Tilbords” et ideelt sted å handle julegaver.
I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) handler man i julen for 40 % mer enn det man gjør resten av året i Norge. I 2007 handlet hver innbygger for omtrent 10 000 kr. Juletiden er altså en gullgruve for handelsnæringen.
Julen begynner i oktober.
Rett utenfor butikken ligger gågaten i Fredrikstad. Allerede i begynnelsen av november ble julelysene tent i byens gater. Himmelen var grå og på bakken lå det våte blader som en gang hadde hengt på toppen av de mange trærne. Det var i midt i høstsesongen. Stemningen var litt spesiell, det var en blandet følelse av høst og jul. Før i tiden startet man ikke med juledekorasjoner og juletilbud før midt i desember. I senere tid har man begynt med dette tidligere og tidligere. I dag har vi endt opp med at julen noen steder starter allerede i slutten av oktober.
Julehandel.
Jeg spør en ansatt som jobber i interiørbutikken ”Tilbords” i Fredrikstad:
- ”Hvorfor har juletilbud og lys blitt hengt opp i gågata tidligere de siste årene enn det ble før?”
- ”Den tidligere julehandelen kommer av at handelsstanden vil starte salg av julevarer så tidlig som mulig”
Grunnen til at det har blitt slik har altså noe med handelsstanden å gjøre. Av økonomiske grunner begynte noen butikker å selge produktene tidligere for å få solgt flere varer. Dette fungerte bra, og derfor begynte flere og flere butikker med dette. Norge er som mange andre land påvirkbare i en globalisert verden og tar til seg trender som har fungert i andre land, spesielt USA og England. Også tidlig start av tilbud og salg av julegaver har blitt vanligere. Det er ofte praktisk å slippe stresset om kjøp av julegaver et par dager før jul. For å unngå dette kjøper man for eksempel gaver i slutten av november i stedet. Handelsstanden utnytter dette med å begynne markedsføringen av julen tidlig. Folk blir oppfordret til å kjøpe gjennom brosjyrer og juledekorasjoner to måneder før jul. Dette tjener butikkene på fordi julehandelen varer lenger. Samtidig blir folk mindre stresset fordi de får bedre tid til å gjøre juleinnkjøpene.
Som følge av at både handelsstanden og kundene på denne måten har praktisk fordel av en tidlig julestart, har utviklingen blitt slik. Dette til tross for at de fleste jeg snakker med synes det er feil å starte julehandelen før desember. Det eksisterer altså en dobbelmoral.
Eksempler på typiske juleprodukter som har blitt tilgjengelig tidligere på året nå enn før er julebrus og julemarsipan. Mange voksne vokste opp med disse produktene og utviklet en tradisjon som forbinder dette med desember. Derfor virker det feil spesielt for denne generasjonen å kunne kjøpe disse produktene tidlig i november. Dagligvarebutikkene har som de fleste andre butikker også blitt påvirket av folk flest økende kjøpekraft, og julebrus har stor etterspørsel fra kunder under juletiden. Av økonomiske grunner har butikker, og også skolekantina begynt å selge julebrus allerede 2 måneder før selve juleaften.
Jeg stiller et nytt spørsmål til den ansatte i ”Til bords”
- ”Kan julen bli forskyvet enda lenger bakover på året enn den har blitt til nå?”
- ”Nei det tror jeg ikke, da vil folk protestere, sier den ansatte damen.”
Åpningstider.
Når julen nærmer seg vil butikken ”Tilbords” være stapp full, og de har flere ansatte på jobb for å kunne tilfredsstille så mange kunder som mulig. Åpningstider til butikker i denne bransjen blir også forandret under juletiden når folk er villige til å kjøpe mer. For eksempel hender det at noen butikker er åpne på søndager. Denne tiden på året er en gylden mulighet for butikker og kjeder til å få solgt produkter og tjenester. Spiller man kortene riktig, kan man også gi folk et godt inntrykk av butikken – altså en markedsføring av butikken.
Delte meninger.
I friminuttet i kantina på Frederik II videregående skole, ser man elever som sitter, prater og går rundt og hygger seg. Av disse elevene er det mange som ikke liker at julemusikk blir spilt og julebrus blir solgt før i desember. Det er også mange som ikke bryr seg. Av dagens voksne og eldre ungdom er det mange som har tradisjoner som strekker seg år tilbake, og for mange av disse er det feil å høre julesanger og se juledekorasjoner på høsten.
Jeg spør en elev på Frederik II videregående skole som sitter sammen med noen venninner i skolekantina:
- ”Hva frykter du dette kan gjøre med juletiden i årene som kommer?”
- ”Med en så tidlig start på julen kan man kanskje bli lei og miste julestemningen i fremtiden.”
Kilder.
- Ansatt fra interiørbutikken ”Tilbords”
- www.ssb.no (statistisk sentralbyrå)
- http://www.schulze.no/juletradisjoner/juletradisjoner.htm
onsdag 26. november 2008
Oppgave: Hva er godt journalistisk stoff?
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=548930
Hvorfor vil folk lese denne nyheten?
denne nyheten handler om at terrorister har angrepet et hotell i India og i følge artikkelen skal mange mennesker ha blitt drept, og det er fortsatt mange som blir holdt som gisler. Selv om dette ikke er i vårt nærmiljø blir vi fortsatt interessert i å lese denne nyheten. En av grunnene er at den er oppsiktsvekkende fordi livet til mange mennesker er i fare. Saken er også aktuell fordi det er noe som skjedde da artikkelen kom ut, og en nordmann oppholdt seg på hotellet da det skjedde og opplevde hendelsen på nært hold. En sentral nyhetskriterie her er konflikten som har skjedd mellom terroristene og ledelsen i landet. Fra terroristenes perspektiv har ledelsen mest sannsynlig undertrygt dem, og de tar igjen ved å angripe et hotell hvor mennesker som er på ferie i landet må lide. Dette gjør landet mer upopulært å reise til, og dette taper ledelsen i landet på.
Hvorfor vil folk lese denne nyheten?
denne nyheten handler om at terrorister har angrepet et hotell i India og i følge artikkelen skal mange mennesker ha blitt drept, og det er fortsatt mange som blir holdt som gisler. Selv om dette ikke er i vårt nærmiljø blir vi fortsatt interessert i å lese denne nyheten. En av grunnene er at den er oppsiktsvekkende fordi livet til mange mennesker er i fare. Saken er også aktuell fordi det er noe som skjedde da artikkelen kom ut, og en nordmann oppholdt seg på hotellet da det skjedde og opplevde hendelsen på nært hold. En sentral nyhetskriterie her er konflikten som har skjedd mellom terroristene og ledelsen i landet. Fra terroristenes perspektiv har ledelsen mest sannsynlig undertrygt dem, og de tar igjen ved å angripe et hotell hvor mennesker som er på ferie i landet må lide. Dette gjør landet mer upopulært å reise til, og dette taper ledelsen i landet på.
Abonner på:
Innlegg (Atom)