Arbeidsprosess:
• Dra til åstedet.
• Intervjue vitner, brannmenn, politi og personer som er ansvarlige for bygget. (Skaffe kilder)
• Ta bilder.
• Undersøke om det kan være kriminelle som står bak. Finne ut om det har vært brann der før.
• Skrive saken Dramatisere saken, men følger etiske hensyn til personer som er innblandet. (Følge vær varsom – plakaten).
Utdypelse:
• Først reise til åstedet, forhåpentligvis mens brannen fremdeles er aktiv. Ta bilder av brannen, menneskene som er involvert og lignende umiddelbart.
• Ta kontakt med de pårørende til brannen, og deretter intervjue brannmenn, ambulansepersonalet, politi og finne ut om tilstanden til de skadede er kritisk evt. livstruende.
• Gjøre research om det kan være noen kriminelle som står bak brannen: om brannen er påsatt, kjemikalier som startet brannen, eller et uhell.
• Skrive saken og ta hensyn til pårørende. Viktig at man tar hensyn til værvarsom-plakaten
onsdag 17. desember 2008
mandag 8. desember 2008
Tidlig start på jul?
Jeg tror ikke julen vil bli den samme som før, sier en ansatt i interiørbutikken ”Tilbords” i Fredrikstad.
Det er fredag. De ansatte i interiørbutikken ”Tilbords” i Fredrikstad merker presset på jobb i juletiden. Det kommer enda flere kunder enn det pleier å være, og det gjelder å være opplagt de mange timene de er på jobb. De mange menneskene som fyller opp butikken, handler gaver som senere skal ligge trygt og godt blant andre gaver under juletreet. Produktene pakkes pent inn i rødt gavepapir.
Butikken ”Tilbords” er en av de mange butikkene som er utsatt for ekstra oppmerksomhet under julehandelen, og for de 72 000 menneskene i Fredrikstad som skal ha gaver under juletreet er ”Tilbords” et ideelt sted å handle julegaver.
I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) handler man i julen for 40 % mer enn det man gjør resten av året i Norge. I 2007 handlet hver innbygger for omtrent 10 000 kr. Juletiden er altså en gullgruve for handelsnæringen.
Julen begynner i oktober.
Rett utenfor butikken ligger gågaten i Fredrikstad. Allerede i begynnelsen av november ble julelysene tent i byens gater. Himmelen var grå og på bakken lå det våte blader som en gang hadde hengt på toppen av de mange trærne. Det var i midt i høstsesongen. Stemningen var litt spesiell, det var en blandet følelse av høst og jul. Før i tiden startet man ikke med juledekorasjoner og juletilbud før midt i desember. I senere tid har man begynt med dette tidligere og tidligere. I dag har vi endt opp med at julen noen steder starter allerede i slutten av oktober.
Julehandel.
Jeg spør en ansatt som jobber i interiørbutikken ”Tilbords” i Fredrikstad:
- ”Hvorfor har juletilbud og lys blitt hengt opp i gågata tidligere de siste årene enn det ble før?”
- ”Den tidligere julehandelen kommer av at handelsstanden vil starte salg av julevarer så tidlig som mulig”
Grunnen til at det har blitt slik har altså noe med handelsstanden å gjøre. Av økonomiske grunner begynte noen butikker å selge produktene tidligere for å få solgt flere varer. Dette fungerte bra, og derfor begynte flere og flere butikker med dette. Norge er som mange andre land påvirkbare i en globalisert verden og tar til seg trender som har fungert i andre land, spesielt USA og England. Også tidlig start av tilbud og salg av julegaver har blitt vanligere. Det er ofte praktisk å slippe stresset om kjøp av julegaver et par dager før jul. For å unngå dette kjøper man for eksempel gaver i slutten av november i stedet. Handelsstanden utnytter dette med å begynne markedsføringen av julen tidlig. Folk blir oppfordret til å kjøpe gjennom brosjyrer og juledekorasjoner to måneder før jul. Dette tjener butikkene på fordi julehandelen varer lenger. Samtidig blir folk mindre stresset fordi de får bedre tid til å gjøre juleinnkjøpene.
Som følge av at både handelsstanden og kundene på denne måten har praktisk fordel av en tidlig julestart, har utviklingen blitt slik. Dette til tross for at de fleste jeg snakker med synes det er feil å starte julehandelen før desember. Det eksisterer altså en dobbelmoral.
Eksempler på typiske juleprodukter som har blitt tilgjengelig tidligere på året nå enn før er julebrus og julemarsipan. Mange voksne vokste opp med disse produktene og utviklet en tradisjon som forbinder dette med desember. Derfor virker det feil spesielt for denne generasjonen å kunne kjøpe disse produktene tidlig i november. Dagligvarebutikkene har som de fleste andre butikker også blitt påvirket av folk flest økende kjøpekraft, og julebrus har stor etterspørsel fra kunder under juletiden. Av økonomiske grunner har butikker, og også skolekantina begynt å selge julebrus allerede 2 måneder før selve juleaften.
Jeg stiller et nytt spørsmål til den ansatte i ”Til bords”
- ”Kan julen bli forskyvet enda lenger bakover på året enn den har blitt til nå?”
- ”Nei det tror jeg ikke, da vil folk protestere, sier den ansatte damen.”
Åpningstider.
Når julen nærmer seg vil butikken ”Tilbords” være stapp full, og de har flere ansatte på jobb for å kunne tilfredsstille så mange kunder som mulig. Åpningstider til butikker i denne bransjen blir også forandret under juletiden når folk er villige til å kjøpe mer. For eksempel hender det at noen butikker er åpne på søndager. Denne tiden på året er en gylden mulighet for butikker og kjeder til å få solgt produkter og tjenester. Spiller man kortene riktig, kan man også gi folk et godt inntrykk av butikken – altså en markedsføring av butikken.
Delte meninger.
I friminuttet i kantina på Frederik II videregående skole, ser man elever som sitter, prater og går rundt og hygger seg. Av disse elevene er det mange som ikke liker at julemusikk blir spilt og julebrus blir solgt før i desember. Det er også mange som ikke bryr seg. Av dagens voksne og eldre ungdom er det mange som har tradisjoner som strekker seg år tilbake, og for mange av disse er det feil å høre julesanger og se juledekorasjoner på høsten.
Jeg spør en elev på Frederik II videregående skole som sitter sammen med noen venninner i skolekantina:
- ”Hva frykter du dette kan gjøre med juletiden i årene som kommer?”
- ”Med en så tidlig start på julen kan man kanskje bli lei og miste julestemningen i fremtiden.”
Kilder.
- Ansatt fra interiørbutikken ”Tilbords”
- www.ssb.no (statistisk sentralbyrå)
- http://www.schulze.no/juletradisjoner/juletradisjoner.htm
Det er fredag. De ansatte i interiørbutikken ”Tilbords” i Fredrikstad merker presset på jobb i juletiden. Det kommer enda flere kunder enn det pleier å være, og det gjelder å være opplagt de mange timene de er på jobb. De mange menneskene som fyller opp butikken, handler gaver som senere skal ligge trygt og godt blant andre gaver under juletreet. Produktene pakkes pent inn i rødt gavepapir.
Butikken ”Tilbords” er en av de mange butikkene som er utsatt for ekstra oppmerksomhet under julehandelen, og for de 72 000 menneskene i Fredrikstad som skal ha gaver under juletreet er ”Tilbords” et ideelt sted å handle julegaver.
I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) handler man i julen for 40 % mer enn det man gjør resten av året i Norge. I 2007 handlet hver innbygger for omtrent 10 000 kr. Juletiden er altså en gullgruve for handelsnæringen.
Julen begynner i oktober.
Rett utenfor butikken ligger gågaten i Fredrikstad. Allerede i begynnelsen av november ble julelysene tent i byens gater. Himmelen var grå og på bakken lå det våte blader som en gang hadde hengt på toppen av de mange trærne. Det var i midt i høstsesongen. Stemningen var litt spesiell, det var en blandet følelse av høst og jul. Før i tiden startet man ikke med juledekorasjoner og juletilbud før midt i desember. I senere tid har man begynt med dette tidligere og tidligere. I dag har vi endt opp med at julen noen steder starter allerede i slutten av oktober.
Julehandel.
Jeg spør en ansatt som jobber i interiørbutikken ”Tilbords” i Fredrikstad:
- ”Hvorfor har juletilbud og lys blitt hengt opp i gågata tidligere de siste årene enn det ble før?”
- ”Den tidligere julehandelen kommer av at handelsstanden vil starte salg av julevarer så tidlig som mulig”
Grunnen til at det har blitt slik har altså noe med handelsstanden å gjøre. Av økonomiske grunner begynte noen butikker å selge produktene tidligere for å få solgt flere varer. Dette fungerte bra, og derfor begynte flere og flere butikker med dette. Norge er som mange andre land påvirkbare i en globalisert verden og tar til seg trender som har fungert i andre land, spesielt USA og England. Også tidlig start av tilbud og salg av julegaver har blitt vanligere. Det er ofte praktisk å slippe stresset om kjøp av julegaver et par dager før jul. For å unngå dette kjøper man for eksempel gaver i slutten av november i stedet. Handelsstanden utnytter dette med å begynne markedsføringen av julen tidlig. Folk blir oppfordret til å kjøpe gjennom brosjyrer og juledekorasjoner to måneder før jul. Dette tjener butikkene på fordi julehandelen varer lenger. Samtidig blir folk mindre stresset fordi de får bedre tid til å gjøre juleinnkjøpene.
Som følge av at både handelsstanden og kundene på denne måten har praktisk fordel av en tidlig julestart, har utviklingen blitt slik. Dette til tross for at de fleste jeg snakker med synes det er feil å starte julehandelen før desember. Det eksisterer altså en dobbelmoral.
Eksempler på typiske juleprodukter som har blitt tilgjengelig tidligere på året nå enn før er julebrus og julemarsipan. Mange voksne vokste opp med disse produktene og utviklet en tradisjon som forbinder dette med desember. Derfor virker det feil spesielt for denne generasjonen å kunne kjøpe disse produktene tidlig i november. Dagligvarebutikkene har som de fleste andre butikker også blitt påvirket av folk flest økende kjøpekraft, og julebrus har stor etterspørsel fra kunder under juletiden. Av økonomiske grunner har butikker, og også skolekantina begynt å selge julebrus allerede 2 måneder før selve juleaften.
Jeg stiller et nytt spørsmål til den ansatte i ”Til bords”
- ”Kan julen bli forskyvet enda lenger bakover på året enn den har blitt til nå?”
- ”Nei det tror jeg ikke, da vil folk protestere, sier den ansatte damen.”
Åpningstider.
Når julen nærmer seg vil butikken ”Tilbords” være stapp full, og de har flere ansatte på jobb for å kunne tilfredsstille så mange kunder som mulig. Åpningstider til butikker i denne bransjen blir også forandret under juletiden når folk er villige til å kjøpe mer. For eksempel hender det at noen butikker er åpne på søndager. Denne tiden på året er en gylden mulighet for butikker og kjeder til å få solgt produkter og tjenester. Spiller man kortene riktig, kan man også gi folk et godt inntrykk av butikken – altså en markedsføring av butikken.
Delte meninger.
I friminuttet i kantina på Frederik II videregående skole, ser man elever som sitter, prater og går rundt og hygger seg. Av disse elevene er det mange som ikke liker at julemusikk blir spilt og julebrus blir solgt før i desember. Det er også mange som ikke bryr seg. Av dagens voksne og eldre ungdom er det mange som har tradisjoner som strekker seg år tilbake, og for mange av disse er det feil å høre julesanger og se juledekorasjoner på høsten.
Jeg spør en elev på Frederik II videregående skole som sitter sammen med noen venninner i skolekantina:
- ”Hva frykter du dette kan gjøre med juletiden i årene som kommer?”
- ”Med en så tidlig start på julen kan man kanskje bli lei og miste julestemningen i fremtiden.”
Kilder.
- Ansatt fra interiørbutikken ”Tilbords”
- www.ssb.no (statistisk sentralbyrå)
- http://www.schulze.no/juletradisjoner/juletradisjoner.htm
onsdag 26. november 2008
Oppgave: Hva er godt journalistisk stoff?
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=548930
Hvorfor vil folk lese denne nyheten?
denne nyheten handler om at terrorister har angrepet et hotell i India og i følge artikkelen skal mange mennesker ha blitt drept, og det er fortsatt mange som blir holdt som gisler. Selv om dette ikke er i vårt nærmiljø blir vi fortsatt interessert i å lese denne nyheten. En av grunnene er at den er oppsiktsvekkende fordi livet til mange mennesker er i fare. Saken er også aktuell fordi det er noe som skjedde da artikkelen kom ut, og en nordmann oppholdt seg på hotellet da det skjedde og opplevde hendelsen på nært hold. En sentral nyhetskriterie her er konflikten som har skjedd mellom terroristene og ledelsen i landet. Fra terroristenes perspektiv har ledelsen mest sannsynlig undertrygt dem, og de tar igjen ved å angripe et hotell hvor mennesker som er på ferie i landet må lide. Dette gjør landet mer upopulært å reise til, og dette taper ledelsen i landet på.
Hvorfor vil folk lese denne nyheten?
denne nyheten handler om at terrorister har angrepet et hotell i India og i følge artikkelen skal mange mennesker ha blitt drept, og det er fortsatt mange som blir holdt som gisler. Selv om dette ikke er i vårt nærmiljø blir vi fortsatt interessert i å lese denne nyheten. En av grunnene er at den er oppsiktsvekkende fordi livet til mange mennesker er i fare. Saken er også aktuell fordi det er noe som skjedde da artikkelen kom ut, og en nordmann oppholdt seg på hotellet da det skjedde og opplevde hendelsen på nært hold. En sentral nyhetskriterie her er konflikten som har skjedd mellom terroristene og ledelsen i landet. Fra terroristenes perspektiv har ledelsen mest sannsynlig undertrygt dem, og de tar igjen ved å angripe et hotell hvor mennesker som er på ferie i landet må lide. Dette gjør landet mer upopulært å reise til, og dette taper ledelsen i landet på.
Oppgaver medietimer onsdag 12 november
NYHET:
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=522342
Denne hører til i underkategorien referat, med tanke på at artikkelen referer til hva som skjedde under fotballkampen.
Skrevet av Erik Adrian Hansen
FEATURE:
http://www.vgb.no/28410/perma/379937/
Denne hører under feature, og er en blogg. Den består av en ”innvandrers” personlige syn om at nordmenn aldri oppfatter en person som har sine røtter fra et annet land, men er født og oppvokst i Norge ikke er norsk nok. Denne bloggen er en typisk blogg som også klarer å ”provosere” frem en god og saklig debatt hvor ulike personer kan ytre sine meninger.
Skrevet av Martin Sollien
KOMMENTAR
http://www.ostlendingen.no/article/20081112/NYHETER/460370223/-1/RSS
Dette innlegget hører til undersjangeren kronikk. Kronikk er innsendt argumenterende bidrag av en viss lengde – som oftest om en dagsaktuell sak.
Det som gjør at artikkelen oppfyller kravene for kronikk er at en person har sendt inn en argumenterende tekst om at flere personer dør i gangfelt. Saken er dagsaktuell.
Skrevet av Christian Støle Klemetsen
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=522342
Denne hører til i underkategorien referat, med tanke på at artikkelen referer til hva som skjedde under fotballkampen.
Skrevet av Erik Adrian Hansen
FEATURE:
http://www.vgb.no/28410/perma/379937/
Denne hører under feature, og er en blogg. Den består av en ”innvandrers” personlige syn om at nordmenn aldri oppfatter en person som har sine røtter fra et annet land, men er født og oppvokst i Norge ikke er norsk nok. Denne bloggen er en typisk blogg som også klarer å ”provosere” frem en god og saklig debatt hvor ulike personer kan ytre sine meninger.
Skrevet av Martin Sollien
KOMMENTAR
http://www.ostlendingen.no/article/20081112/NYHETER/460370223/-1/RSS
Dette innlegget hører til undersjangeren kronikk. Kronikk er innsendt argumenterende bidrag av en viss lengde – som oftest om en dagsaktuell sak.
Det som gjør at artikkelen oppfyller kravene for kronikk er at en person har sendt inn en argumenterende tekst om at flere personer dør i gangfelt. Saken er dagsaktuell.
Skrevet av Christian Støle Klemetsen
søndag 23. november 2008
LEKSER UKE 48
Artikkel:
Tar for seg dagsaktuelle hendelser, og har en omvendt pyramidestruktur (altså det viktigste først og det minst viktige til slutt.)
Reportasje:
Her har journalisten oppsøkt miljøet det handler om, og formidler observasjoner, inntrykk og stemninger. Reportasjer er utdypende
Intervju:
Det som kjennetegner et intervju er at en person eller en gruppe mennesker spørres ut om et saksforhold/personlig forhold. Det er 4 ulike intervjuer: Enketen, portrettinervju, saksintervju og revolver intervju.
Melding:
Melding er nyheter som kommer fram/formidles gjennom nyhetsbyråer og innholdet i denne sjangeren er faktabasert. Nyhetsbyråene tilbyr seg å sende journalister til aviser som ikke har råd til å sende egne journalister.
Referat:
Referater skal være saklige og fakta baserte. Eksempler på dette er at det blir ofte brukt i fotball.
Notis:
Dette er en notering av en informasjonsrelatert tekst fra en sak.
Tar for seg dagsaktuelle hendelser, og har en omvendt pyramidestruktur (altså det viktigste først og det minst viktige til slutt.)
Reportasje:
Her har journalisten oppsøkt miljøet det handler om, og formidler observasjoner, inntrykk og stemninger. Reportasjer er utdypende
Intervju:
Det som kjennetegner et intervju er at en person eller en gruppe mennesker spørres ut om et saksforhold/personlig forhold. Det er 4 ulike intervjuer: Enketen, portrettinervju, saksintervju og revolver intervju.
Melding:
Melding er nyheter som kommer fram/formidles gjennom nyhetsbyråer og innholdet i denne sjangeren er faktabasert. Nyhetsbyråene tilbyr seg å sende journalister til aviser som ikke har råd til å sende egne journalister.
Referat:
Referater skal være saklige og fakta baserte. Eksempler på dette er at det blir ofte brukt i fotball.
Notis:
Dette er en notering av en informasjonsrelatert tekst fra en sak.
onsdag 3. september 2008
Kims reklamefilm - "feil pose"
I denne analysen vil jeg vise hvordan reklame brukes for å skape et budskap som når frem til målgruppen. Samtidig vil jeg drøfte hvordan holdninger og verdier i vårt samfunn kommer til uttrykk.
Jeg har tatt for meg en reklamefilm fra Kims som trekker inn hvor lett det er å bli avhenging av en ting, i denne settingen altså potetgull.
Kims gjør reklamen positiv med at de har fått med litt av våre dagligdagse omgivelser, som en vanlig stressende dag i butikken for å handle noe sunt, i dette tilfellet grønnsaker. Det er også positivt at de ikke bare følger ”de perfekte idealene” som perfekt kropp, bra utseende, perfekt leilighet/hus osv. da jeg vil kalle den ene mannen i reklamen en smule kraftig og leiligheten deres nokså kaotisk og rotete. En annen ting jeg ser som positivt, som kanskje noen vil se på som negativt og danne stereotypier om, er at de har trukket inn et homofilt par som gjør reklamen litt annerledes men også litt humoristisk fra mange andre reklamer.
Det som kanskje kan vært litt negativt med reklamen er at det er noen som har et litt negativt syn på homofile og kanskje derfor kritiserer reklamen på grunn av dette, og får et enda mer negativt syn på homofile på grunn av måten de opptrer på i reklamen.
Det konnotative er det budskapet man ikke ser i reklamen, seeren får en ide om hvordan f.eks disse personene er. I denne reklamen kan man bruke de homofile som et eksempel. Man får med en gang et bilde i hodet av at de er veldig forfengelige, litt småhysteriske, har et godt kosthold osv. Ikke alle homofile er slik, men ved å se reklamen tenker man at alle opptrer på denne måten i slike situasjoner. Dette er et godt eksempel på konnotasjoner man får.
Siden Kims er et av Norges mestselgende potetgullmerke og siden de har så mange fine reklamer vil jeg tro at dette gir en positiv virkning på forbrukerne og gjør at de forhåpentligvis, med tanke på produsentene, kjøper mer av disse siden de gjør det så bra.
Og som sagt; ”Ingen Kims, ingen kos”!
http://www.youtube.com/watch?v=rWcI8q1cPoM
Jeg har tatt for meg en reklamefilm fra Kims som trekker inn hvor lett det er å bli avhenging av en ting, i denne settingen altså potetgull.
Kims gjør reklamen positiv med at de har fått med litt av våre dagligdagse omgivelser, som en vanlig stressende dag i butikken for å handle noe sunt, i dette tilfellet grønnsaker. Det er også positivt at de ikke bare følger ”de perfekte idealene” som perfekt kropp, bra utseende, perfekt leilighet/hus osv. da jeg vil kalle den ene mannen i reklamen en smule kraftig og leiligheten deres nokså kaotisk og rotete. En annen ting jeg ser som positivt, som kanskje noen vil se på som negativt og danne stereotypier om, er at de har trukket inn et homofilt par som gjør reklamen litt annerledes men også litt humoristisk fra mange andre reklamer.
Det som kanskje kan vært litt negativt med reklamen er at det er noen som har et litt negativt syn på homofile og kanskje derfor kritiserer reklamen på grunn av dette, og får et enda mer negativt syn på homofile på grunn av måten de opptrer på i reklamen.
Det konnotative er det budskapet man ikke ser i reklamen, seeren får en ide om hvordan f.eks disse personene er. I denne reklamen kan man bruke de homofile som et eksempel. Man får med en gang et bilde i hodet av at de er veldig forfengelige, litt småhysteriske, har et godt kosthold osv. Ikke alle homofile er slik, men ved å se reklamen tenker man at alle opptrer på denne måten i slike situasjoner. Dette er et godt eksempel på konnotasjoner man får.
Siden Kims er et av Norges mestselgende potetgullmerke og siden de har så mange fine reklamer vil jeg tro at dette gir en positiv virkning på forbrukerne og gjør at de forhåpentligvis, med tanke på produsentene, kjøper mer av disse siden de gjør det så bra.
Og som sagt; ”Ingen Kims, ingen kos”!
http://www.youtube.com/watch?v=rWcI8q1cPoM
søndag 31. august 2008
Lekser til 1 september 2008
Ikon:Et ikon er et tegn som ligner det det representerer. I denne sammenhengen har jeg valgt en gitar. Dette er et ikon fordi du med en gang ser hva det er.
Symbol:
Et symbol er et tegn man må kjenne betydningen av for å forstå. Jeg valgte et kors. Et kors representerer kristendommen. For å forstå dette må man være klar over sammenhengen.
Indeks:
Et indeks er et tegn som henviser til noe annet. Jeg har valgt skiltet som betyr: Røyking forbudt. Bildet av røyken er ikonisk, men den røde streken som går på skrå gjennom bildet betyr forbudt er noe som må læres.
Mediarelaterte lenker
Nå skal jeg skrive noen mediarelaterte lenker jeg ofte bruker:
http://www.vg.no/: Bruker denne siden hver dag til å lese om nyheter og aller viktigst sport!
http://www.imdb.com/: En filmside jeg er inne på alt for ofte. Står alt om film, skuespillere osv.
http://www.surfthechannel.com/: Ser ofte på film og serier på denne siden.
http://www.afi.com/: Nok en filmside jeg bruker ofte.
http://www.vg.no/: Bruker denne siden hver dag til å lese om nyheter og aller viktigst sport!
http://www.imdb.com/: En filmside jeg er inne på alt for ofte. Står alt om film, skuespillere osv.
http://www.surfthechannel.com/: Ser ofte på film og serier på denne siden.
http://www.afi.com/: Nok en filmside jeg bruker ofte.
onsdag 27. august 2008
Nyhetsartikkel
Oppsiktsvekkende tall om studenters psykiske helse!
Denne artikkelen handler om at kunnskapsdepartementet har sett på tallene som viser at studenter er overrepresentert når det gjelder psykiske problemer. De har lovet at de vil se nærmere på problemet.Den politiske rådgiveren for statsråd Tora Aasland sier i artikkelen at de vil finne ut hvorfor noen studenter får mer psykiske problemer enn andre.
Her er noen punkter om hvilke psykiske problemer studenter har idag:
- Flere sliter med alvorlig eksamensangst knyttet opp mot høye forventninger.
- For andre endte stresset rundt studiene til innleggelse og medisinering.
- Studentene oppgir at stress i forbindelse med deltidsjobbing og pengeproblemer som noen av hovedårsakene til stress.
Innholdet i denne artikkelen overrasker meg veldig. Det viser seg at det er mange fler som har psykiske problemer på skolen enn jeg trodde. Budskapet kommer tydelig fram til mottakeren gjennom et medium. I denne artikkelen var internett medium.
Det er sikkert fler enn meg som blir overrasket over denne artikkelen. Ved å bruke en fengende overskrift og et bilde av en gutt som lener seg over pulten får man lyst til å lese teksten. Dette gjør artikkelen mer interessang. Mange kjenner seg nok igjen i situasjonen denne gutten er i. I alle klasser er det elever og studenter som lener seg over pulten for å slappe av. Dette gjør at folk begynner å tenke. Har jeg også psykiske problemer på skolen?
Sender av denne artikkelen er www.vg.no, og skrevet av Francis Lundh.
Litt informasjon om kommunikasjon
Det finnes mange ulike former for kommunikasjon. Den letteste og beste måten å forklare hvordan man kommuniserer på er med kommunikasjonsmodellen.
Kommunikasjonsmodellen (prosessmodellen) er en slags forklaring på hvordan man kommuniserer med hverandre og er så enkel som: (sender -> Budskap -> mottaker)
Det starter med at noen sender, deretter mottar noen budskapet (medium) og til slutt når det fram til mottakeren.
Kommunikasjonsmodellen (prosessmodellen) er en slags forklaring på hvordan man kommuniserer med hverandre og er så enkel som: (sender -> Budskap -> mottaker)
Det starter med at noen sender, deretter mottar noen budskapet (medium) og til slutt når det fram til mottakeren.
- God kommunikasjon kan være når man kommuniserer med hverandre på en måte alle forstår. Hvis du snakker til en forsamling og får fram budkskapet tydelig slik at alle forstår det og viser interesse for det du snakker om kan man kalle det for god kommunikasjon.
- Dårlig kommunikasjon er når man kommuniserer på en utydelig måte slik at budskapet ikke kommer fram. Det kan være når man snakker to forskjellige språk, eller hvis man snakker utydelig og uklart til den andre personen.
mandag 25. august 2008
Velkommen til min mediablogg!
Hei!
Denne bloggen har jeg laget i forbindelse med mediatimene på skolen. I løpet av året skal jeg prøve å forbedre bloggen, og gjøre den mer interessang. Først og fremst er temaet til denne bloggen media.
Det jeg interesserer meg mest innen media er film og tv spill (først og fremst ps3 spill).
Denne bloggen har jeg laget i forbindelse med mediatimene på skolen. I løpet av året skal jeg prøve å forbedre bloggen, og gjøre den mer interessang. Først og fremst er temaet til denne bloggen media.
Det jeg interesserer meg mest innen media er film og tv spill (først og fremst ps3 spill).
Abonner på:
Innlegg (Atom)